Fiske i rullestol: brygger, strender og utstyr
Fiske i rullestol handler mest om å komme seg ned til vannet og kunne bli der. Stang og snelle er den enkle delen, siden tilpasset utstyr har eksistert lenge. Det som avgjør om dagen ved innsjøen fungerer, er de siste tretti meterne: stien, underlaget, kanten på bryggen og et sted der stolen kan stå slik at snøret faktisk når vannet. Denne artikkelen ser på hva forskningen sier om hvorfor innsatsen er verdt det, hvordan et godt utformet fiskested ser ut, og hvordan du vurderer et sted før du kjører dit.
Hvorfor vannet er verdt strevet
Forskningen på fiske og velvære er tynnere enn de fleste tror. En oppsummering av kunnskapsgrunnlaget fra Australias Fisheries Research and Development Corporation (FRDC) beskriver McManus og kolleger (2011), som fant det sterkeste grunnlaget på fire områder: utviklingsrelaterte eller traumerelaterte sårbarheter hos unge, bedring etter brystkreftkirurgi, psykisk helse og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelse. Annet arbeid som nevnes der, knytter fiske til høyere selvfølelse og sterkere sosiale bånd (Freudenberg og Arlinghaus, 2009). Siden er åpen på at mesteparten av grunnlaget er kvalitativt og at gode kvantitative mål fortsatt mangler. Fiske er altså ikke en dokumentert terapi, men det er en populær grunn til å tilbringe flere timer ute, ofte sammen med andre.
Hindrene ser annerledes ut når rullestolbrukere blir spurt direkte. I en intervjustudie av Ben Mortenson, Jaimie Borisoff og kolleger, oppsummert av ICORD ved University of British Columbia, sa deltakere som brukte manuell rullestol minst fire timer om dagen at naturmiljøer ofte er mindre tilgjengelige enn bygninger. Kostnader var et stort hinder, fordi finansiering vanligvis bare dekker utstyr som anses som medisinsk nødvendig, ikke fritidsutstyr. Transport, forflytninger, behov for assistanse og vær ble også nevnt. Forfatterne konkluderer med at friluftsliv støtter fysisk, følelsesmessig og psykisk velvære, og går inn for universell utforming i stedet for tilgjengelighet som en ettertanke. Studien gjaldt brukere av manuell rullestol og kan derfor ikke overføres direkte til elektriske rullestoler, men hindrene den nevner vil være kjente for mange.
Slik ser en tilgjengelig fiskebrygge ut
De tydeligste tallene kommer fra USA, der Access Board gir ut en veiledning til ADA-standardene for fiskebrygger og fiskeplattformer. Andre land har egne regler, og mange fiskeplasser er eldre enn noen regler, så tallene bør leses som en pekepinn og ikke som et juridisk løfte.
Ifølge veiledningen bør minst 25 prosent av rekkverkene være høyst 86 cm (34 tommer) høye og fordeles langs bryggen slik at de som fisker, kan velge plass. Der det er rekkverk, kreves en kantlist på minst 5 cm (2 tommer). Hvert senket rekkverk trenger et fritt gulvareal på 76 x 122 cm (30 x 48 tommer), og bryggen må ha minst ett svingareal på 152 cm (60 tommer). Veien fram til bryggen bør være minst 91 cm (36 tommer) bred med en lengdehelning på høyst 1:12, altså 8,3 prosent. På landganger, overgangsplater og flytebrygger bør tverrhellingen ikke overstige 2 prosent.
Slik vurderer du et sted du ikke har sett
Få innsjøer og elver har en brygge som oppfyller disse tallene, så de fleste som fisker, ender med å vurdere steder ett for ett. Noen spørsmål hjelper. Er det et fast, sammenhengende underlag fra parkeringsplassen helt fram til vannet, eller blir den kompakte grusen til myk sand halvveis? Hvor bratt er den siste strekningen ned til stranden? Finnes det et sted ved kanten der stolen kan stå vannrett, med nok plass til å snu uten å rygge ut i vannet? Satellittbilder viser adkomsten godt, og en telefon til grunneieren, kommunen eller en lokal fiskeklubb avslører ofte det bildene ikke viser, for eksempel en glatt brygge om høsten.
Der det ikke finnes brygge, er stranden alternativet. En firehjulsdrevet stol med god bakkeklaring utvider listen over realistiske steder til røtter, myke kanter og ujevne stier, men den erstatter aldri sunn fornuft når det gjelder bløt mark og kaldt vann. FourX er for eksempel en firehjulsdrevet elektrisk rullestol som ifølge produsenten tar hindre på opptil 130 mm og har en rekkevidde på opptil 35 km, og setet kan vippes og heves. Dette er produsentens tall, og de faktiske forholdene varierer med underlag, last og temperatur.
Utstyr som gjør en lang dag enklere
National Center on Health, Physical Activity and Disability (NCHPAD) i USA lister opp tilpasset fiskeutstyr for personer med amputasjon av overekstremitet, høy ryggmargsskade eller gripevansker. En selestangholder bæres på kroppen og gjør det mulig for en med begrenset bruk av begge armer å delta. En påmontert stangholder festes på rullestolen eller på siden av en båt. Elektriske sneller for én hånd reduserer innsatsen når man drar inn en fisk, og mange kan kobles til batteriet i en båt, en bil eller en elektrisk rullestol. Van's EZ Cast er laget for alvorlige funksjonsnedsettelser i overkroppen og krever bare en liten bevegelse, og Strong Arm festes på armen for personer med begrenset eller ingen gripeevne.
NCHPADs praktiske råd er å montere en stangholder på stolen og vurdere en elektrisk énhåndssnelle som drives av stolens batteri. Før noe kobles til rullestolbatteriet, er det lurt å sjekke med stolens produsent eller forhandleren din, siden det elektriske systemet også er det som holder selve stolen i gang. Det hjelper også å prøve oppsettet på tørt land før den første ordentlige turen, slik at den første overraskelsen ikke kommer på en vindfull brygge.
Begynn med ett sted
Det mest nyttige første steget er sjelden et kjøp. Velg ett sted i rimelig avstand, sjekk adkomsten, ta med en følgesvenn første gang og se hva som fungerer. Etter noen turer lærer du hvilken rekkverkshøyde, hvilket underlag og hvilken stangholder som passer deg, og den listen er mer pålitelig enn noen generell retningslinje, også den ovenfor.
Lurer du på hvordan en firehjulsdrevet stol ville taklet stranden eller stien ved favorittvannet ditt, er det bare å spørre oss. Spør oss.
Kilder
U.S. Access Board: Guide to the ADA Accessibility Standards, Chapter 10: Fishing Piers and Platforms. https://www.access-board.gov/ada/guides/chapter-10-fishing-piers-and-platforms/
ICORD (University of British Columbia): What helps and what doesn't? Outdoor recreation among wheelchair users. Oppsummering av studien til Mortenson, Borisoff, Menzies, Mazan og Mattie (2021). https://icord.org/2021/08/what-helps-what-doesnt/
Fisheries Research and Development Corporation (FRDC): Recreational fishing and wellbeing, what is the evidence? Omfatter McManus m.fl. (2011) og Freudenberg og Arlinghaus (2009). https://frdc.com.au/about-recreational-fishing/nrfs/evidence-from-other-studies
National Center on Health, Physical Activity and Disability (NCHPAD): Fishing. https://www.nchpad.org/35/274/Fishing
Moventuras: FourX-spesifikasjoner. https://www.moventuras.com
Denne oversettelsen er laget ved hjelp av KI.
Kommentarer