Elektrisk rullestol med tilt: derfor betyr setevinkelen noe

Esa Rajala

for 1 time siden

5 min lesing

En elektrisk rullestol med tilt vipper hele setet bakover, mens vinklene mellom sete, rygg og benstøtter forblir de samme. På et glatt fortau kan det se ut som en komfortfunksjon. For den som tilbringer lange dager ute, på skogsveier, på gårdstunet eller langs en strandsti, er tilt en av de viktigste funksjonene stolen har. Den påvirker huden, holdningen og hvordan kroppen takler bakker og humper. I denne artikkelen ser vi på hva forskningen sier om tiltvinkler, hvorfor tilt ikke er det samme som ryggvinkling, og hva som endrer seg når underlaget er alt annet enn flatt.

Det egentlige problemet er å sitte stille

Trykksår oppstår når kroppsvekten presser bløtvev mot ben over for lang tid. Hos en som sitter, samles belastningen under sitteknutene, bekkenets to sitteben, og rundt halebeinet. Blodsirkulasjonen i huden og vevet under blir redusert, og hvis trykket ikke avlastes, kan vevet skades. Et trykksår kan ta måneder å lege og binde personen til sengen, noe en aktiv rullestolbruker helst vil unngå.

Den internasjonale retningslinjen om trykksår fra EPUAP, NPIAP og PPPIA (fjerde utgave, 2025) anbefaler en trykkfordelende pute til alle i risikogruppen og hyppige stillingsendringer i sittende. For personer som ikke selv kan flytte vekten, foreslår retningslinjen å begrense tiden i sittende utenfor sengen. Mange rullestolbrukere kan løfte seg på armene eller lene seg fremover for å avlaste setet. Mange kan ikke, eller orker ikke å gjøre det ofte nok gjennom en lang dag. Med elektrisk tilt flytter brukeren vekten fra sitteknutene mot ryggen med et knappetrykk, så ofte som nødvendig og uten hjelp.

Hvor mye tilt er nok?

Forskningens korte svar er: mer enn de fleste bruker. Jan og kolleger (2010) målte blodsirkulasjonen i huden over sitteknutene hos elleve rullestolbrukere med ryggmargsskade. Med ryggen i 100 grader, nesten oppreist, var det bare en tilt på 35 grader som økte sirkulasjonen signifikant sammenlignet med oppreist sitting. Tilt på 15 og 25 grader gjorde det ikke. Da ryggen i tillegg ble vinklet til 120 grader, økte sirkulasjonen ved alle tre tiltvinklene. Forskerne konkluderte med at tilten bør være minst 35 grader med nesten oppreist rygg, eller minst 25 grader kombinert med mer ryggvinkling.

En studie fra ETH Zürich (2019) testet 20 friske eldre voksne i kombinasjoner av tilt fra 5 til 45 grader og ryggvinkling på 5, 15 og 30 grader. Nesten alle stillinger senket sittetrykket sammenlignet med oppreist, men blodsirkulasjonen i seteområdet økte bare ved de større vinklene. Forskerne påpekte at små og hyppige endringer likevel kan være nyttige, fordi de endrer hvordan vevet belastes.

Den internasjonale retningslinjen gjør funnene om til praktiske råd: tilt setet minst 30 grader for å få tilstrekkelig trykkavlastning under sitteknutene, og hvis det ikke tåles, bruk mindre og hyppigere endringer. RESNA, den amerikanske organisasjonen for rehabiliteringsteknologi, nevner i sitt standpunkt om tilt, ryggvinkling og hevbare benstøtter (Dicianno og kolleger, oppdatert 2015) trykkfordeling sammen med holdning, pust, tarm- og blærefunksjon og kontroll av hevelse som grunner til at funksjonene ofte er medisinsk nødvendige.

Hverdagen ser annerledes ut. Sonenblum og kolleger (2009) registrerte hvordan brukere av elektrisk rullestol faktisk brukte tilten i én til to uker, og senere arbeid av Sonenblum og Sprigle (2011) viste lignende mønstre. De fleste tiltendringene var små, mellom 0 og 14 grader, og tilt over 30 grader som varte mer enn ett minutt, var sjelden. Brukerne tiltet mest for komfort, for å lindre smerte og for å hvile. Det betyr ikke at små tilter er nytteløse. Men den dype tilten som virkelig avlaster sitteknutene, må bli en vane, og vinkel og rytme avtales best med en ergoterapeut eller fysioterapeut.

Diagram som sammenligner setetilt og ryggvinkling, med forskningsresultater om tiltvinkler

Tilt er ikke det samme som ryggvinkling

Ryggvinkling åpner bare ryggen. Hoftevinkelen øker, og når kroppen beveger seg bakover, har bekkenet en tendens til å gli fremover på puten. Glidningen skaper skjærkrefter i vevet, og de er en risikofaktor for trykksår i seg selv. Når ryggen settes tilbake til oppreist, sitter brukeren ofte lenger frem enn før og må flytte seg tilbake. Den internasjonale retningslinjen anbefaler derfor å bruke tilt før ryggvinkling og advarer om at ryggvinkling alene kan øke skjærkreftene hos langvarige rullestolbrukere.

Setetilt virker annerledes. Sete, rygg og benstøtter vippes sammen som én enhet, slik at bekkenet blir værende der fagpersonen plasserte det. Vekten flyttes bare fra lårene og sitteknutene mot ryggen. For mange gir en kombinasjon best resultat: først tilt, deretter litt ryggvinkling ved behov, og i motsatt rekkefølge på vei tilbake.

Hva som endrer seg i terrenget

Vi har ikke funnet kontrollerte studier av tiltbruk under kjøring i terreng, så det som følger bygger på praktisk erfaring og grunnleggende fysikk, ikke på forskning. På ujevnt underlag får kroppen stadige støt. Et lett tiltet sete holder bekkenet mot ryggen, slik at brukeren ikke gradvis sklir fremover. Det sparer krefter og holder hendene frie til styrespaken. Lange dager ute betyr også mye venting: ved fiskeplassen, på elgposten eller ved bålet. Det er nettopp da man sitter stille for lenge, og noen dype tilter i ventetiden gjør en reell forskjell for huden.

Tilt flytter også tyngdepunktet bakover, noe som har betydning i bakker. Grensene står i bruksanvisningen til hver rullestol og bygger på produsentens stabilitetstester (testmetodene for statisk stabilitet er beskrevet i ISO 7176-1). Følg dem, og øv på å tilte i en slak bakke før du drar ut i brattere terreng.

Den terrenggående rullestolen FourX fra Moventuras kombinerer elektrisk tilt med seteløft, ståstøtte og firehjulsdrift som klarer hindringer opptil 130 mm, slik at brukeren kan endre stilling midt i skogen og ikke bare hjemme. Uansett stol gjelder samme prinsipp: tilten hjelper bare hvis den brukes jevnlig.

La en fagperson stille inn vinklene

Riktig tiltvinkel og rytme avhenger av personen: følelse, hudens tilstand, holdning, pust, blodtrykk og hvordan hode og overkropp er støttet. En ergoterapeut eller fysioterapeut kan måle sittetrykket, prøve ut vinkler og lage en rutine som passer dagen, enten den tilbringes på kontoret eller i skogen. I Norge vurderes og formidles elektriske rullestoler og setefunksjoner gjennom kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral, og et godt beskrevet behov for utendørs bruk er en del av den vurderingen.